«Kristen barneoppdragelse i et sekulært samfunn» av Carsten Hjort Pedersen

En samling på Skauen skole for foreldre med barn i førskolealder og barneskolealder av foredragsholder Carsten Hjort Pedersen. Skrevet av Ingebjørg Minnesjord.

Vi som kjenner litt til Carsten Hjort Pedersen, synes vi var heldige som hadde fått han på besøk. Han er en meget kjent religionspedagog som har mye på hjertet. Han er også en produktiv forfatter og har skrevet mange bøker og hefter om kristen oppdragelse og forkynnelse for barn.

Denne tirsdagskvelden 14. januar var vi samlet 24 stykker. Det var også noen besteforeldre blant tilhørerne. Fredrik Minnesjord ledet møtet.

Dåp og dåpsopplæring

Pedersen startet med å repetere at dåpen og troen er inngangen til Guds rike, men det gir ikke mening uten en opplæring i det som dåpen og troen har gjenfødt barna til å være. Ved dåpen blir vi kongebarn av Gud. Barna må opplæres i å bli hva de allerede er. En prins må opplæres i hva det innebærer å være kongelig. Slik må barna våre også lære hva det innebærer å være Guds barn.

Opplæringen er avhengig av det livet vi foreldre lever. Barn lytter, ser og lærer mer av vårt levde liv enn våre korrekte ord.

Opplæringspyramiden

Opplæringspyramiden har sju nivå. De må ikke ses isolert. De representerer en helhet.

1. nivå – representasjon (bunnen i pyramiden) – Far/foreldre eller andre voksne representerer Gud. Det første bildet barn modellerer av Gud får de fra sine foreldre. De voksne er modeller for himmelens og jordens skaper. Etter som barna vokser opp, modifiseres dette bildet.

2. nivå –  deltagelse: Det er viktig at barna deltar. De er avhengig at de ser troen utfoldes og hvordan den utfoldes. Hvis pappa eksempelvis sier at vi skal prate pent, men barna opplever at pappa skjeller og smeller. Da er det de ser som blir sittende i barnas bevissthet. De voksne er ikke fullkomne, men de må være troverdige.

3. nivå – innnøving: Det går på trening i kristne ritualer, eksempelvis: lære trosbekjennelsen, Fadervår, bordbønner, folde hendene når vi ber, reise seg i kirken og gjøre korstegnet. Dette har med kroppen å gjøre. Særlig små barn sanser og lærer med kroppen.

4. nivå – samtale: Her må begge parter snakke og lytte. Det er viktig at vi etter beste evne svarer på barnas spørsmål. Gode anledninger til samtale er f.eks ved sengekanten.

5. nivå – bibelfortelling: Bibelfortellingen bør ha en stor plass, særlig i vår tid hvor barn får så mange ferdig fabrikkerte bilder fra skjermen. Ved fortelling danner barna individuelle bilder. Fortelling appellerer også til følelser. Bibelen er en historiebok.

6. nivå – undervisning: Dette er mer planlagt. Vi vil formidle hva kristen tro og etikk innebærer.

7. nivå – forkynnelse: Stoffet blir direkte applisert: Du bør/må gjøre det. Det gjelder deg.

Barn i pluralismen

Barna må få et en troverdig utgave av kristendommen, ingen sukkerutgave. Vi må snakke sant og ærlig. Kristendommen fritar oss ikke fra påkjenninger og lidelser. Barn kan oppleve brå og tragiske dødsfall. De kan oppleve å ikke bli bønnhørt. De må etter hvert forstå at selv om vi ber, er vi ikke fritatt for noe vondt.

Sekularismen går fram i vårt land. De som er barn nå, vil nok oppleve som voksne at troen blir noe veldig privat. Troen blir faset ut i det offentlige rom. Vi kristne blir en minoritet.

Kristendommen er sann og den er gledelig

Barn må få en begrunnelse for å holde fast på kristen tro. Det vi tror på et sant. Bibelen forteller ikke eventyr. Vi må argumentere. Vi tror på det Bibelen sier fordi Gud – himmelens og jordens skaper – har sagt det.

Det er også en stor glede å holde kristendommen for sann. Vi voksne må representere at den er gledelige og sann. Tenk på det fantastiske skaperverket. Hver vår så spirer det fram fra tørre kvister. Prøv å få barna og de unge til å undres og glede seg. Kan alt det skapte blitt til ved en tilfeldighet? Er du en tilfeldighet?

Kristen seksualetikk er på livets side. Vi slipper å velge kjønn. Det har Gud valgt for oss. Vi slipper å lure på om vi bør skifte kjønn.  

Hvordan kan vi vise det helt konkret at kristendommen er sann og gledelig?

1 Sett ord på Guds kjærlighet. Den viser seg i Guds storhet i skaperverket.

2. Omsett Guds kjærlighet i handling. Vær gjestfri. Vis ved din handling at Gud elsker naboen.  Hjelp han. Gi til misjon. La barna se at Guds kjærlighet har effekt.

3. Fortelle historier. Fortell ikke bare bibelshistorier, men også fra misjonærer, fra kirkehistorien. Fortellinger gir en god inngang i vår tid når de fleste er så aktive på skjermene.

4. Trekk verdens løgner fram i lyset. Reklamen lyver. Den forkynner hedonisme, dvs nytelse. Kjøpe mest mulig, tilfredsstill dine behov her og nå. Meningen med livet er å nyte og ha det gøy. Men det er ikke sant. Meningen med livet er å ære Gud og være til nytte for vår neste.

5 Gi barna et vindu til ditt eget liv med Gud. Vis ditt eget bønneliv. La barna se at du ber og leser i Bibelen.

6. Hjelp barna til å bli i Jesus. Lag f.eks en bok med bønneemner sammen med dem.

7. Ta barna med i gode fellesskap. La dem treffe andre som tror det samme.

Ubrukelige strategier:

1. Å isolere barn så de ikke møter kritiske spørsmål til kristendommen.

2. Å si til barna at det strider mot troen å bruke fornuften.

3. Å latterliggjøre kristentroens motstandere, eller beskylde dem for å være uhederlige eller dumme.

Hvordan blir troen barnas egen?

Vi er en helhet. Vi består av både: kropp, ånd og sjel. Barna må stimuleres i alle disse tre. Opplæringen må appellere til: tanke, vilje og følelse.

Menneskets ånd (det tankemessige) må stimuleres. Barna må kultiveres. Det er noe å lære (utenatlæring). Stimulere til apologetikk hos ungdommer. De må ha en tankemessig argumentasjon for den kristne tros sannhet.

Så har vi ånd med stor Ånd (DHÅ). Vi kan ikke sikre at våre barn kommer til personlig tro. Det er DHÅ som virker det. DHÅ virker på mange måter og ad kanaler vi ikke er herre over. Det er som med såkornet. Bonden gjør alt han kan, men spirekraften ligger i såkornet. Det er bare DHÅ som skaper et åndelig liv og nærer og bevarer det.

Menneskets vilje: Husk det sunne og gode i viljen. Viljen er verken ond eller god. Oppdragelsen må appellere til viljen – til karakteren, til barnas beslutninger. Vi må ville det gode. Vi må ville være Jesu etterfølgere.

Menneskets følelser: Vi kan ikke skru av våre følelser. Det blir ingen tro uten at følelsene er med.